De fem musketerer på ferie i Mellom-Amerika: ¡Fiesta de cumpleaños!

I går feiret vi burdagen til Ole Elías på nytt på salvadoransk vis. Det var full fart og stormende jubel, med piñatas, queque, sandwiches og mer enn nok dulces. På invitasjonene sto det at bursdagen starta kl. 1400, med en realistisk plan om at den skulle starte i 1500-1530-tida. (For dem som er kjent med latinamerikansk vis å lese klokka på, er dette en selvfølge.) Null stress er stikkordet.

Bursdagsbarnet og bursdagskaka!

Et annet aspekt når man inviterer til bursdag her, er at når man inviterer x antall personer, må man ta høyde for at det dukker opp 3-4 ganger så mange. Grunnen til det, er at ikke bare foreldrene følger med på lasset, men gjerne en fetter eller to og kanskje bestemor og naboens yngste datter i tillegg. Så når det skulle organiseres og kokkeleres før festen, var det et helt apparat som ble satt igang. - Det var små og store ærend hit og dit, kjøp av godteri til piñataene +gaveposer m respektive innhold, utvelgelse og innkjøp av piñatas, smak og farge på kaka, utregning av minste nødvendige antall sandwicher, drikke, isposer til kjøling av drikken og planlegging av pynt og musikk. På formiddagen i går var det siste innspurt med storstilt smøring av kyllingsandwicher, pynting av lokalet og fylling av piñataene, og det ble dessuten lagd en svær balje med fresco de horchata i tillegg til innkjøpte fruktsaftflasker til alle gjestene.

Laura og Roxana skjenker opp fresco de horchata.

*Puh* Jeg skal ha alt dette i mente neste gang jeg stresser med organiseringen av en barnebursdag; det blir jo bare for småplukk å regne i forhold...

Mauricio fyller piñataene.

Når festen endelig var i gang, var det rett på første piñata, som Ole Elías fikk slå i stykker ene og alene.

Resten av selskapet (de under 10 år, altså...) kastet seg over det som etter hvert falt på bakken, med unntak av Anna Isabel som var litt satt ut som følge av en blanding av fascinasjon, sjenerthet og uerfarenhet. (Det skal sies at hun tødde godt opp etter som hver og en av piñataene fikk sin dødsdom.)

Gjestene virket fornøyde med både menyen, selskapslekene og ikke minst kaka, og Mauricio toppet det hele med å kaste noen småmynter inn i flokken av godterisankende barn under siste piñatarunde - til høylytt bifallelse! Bursdagsbarnet selv var på sin side veldig fornøyd med dagen og gledet seg stort over å være herre over piñata-massakren. ;-)