Når man er borte for så lang tid som vi er, og i tillegg har med seg en liten en som krever rytme og rutine i døgnet, er det ganske selvsagt at det blir noe hverdagspreg over dagene. - Tross strandutflukter og andre sprell... Og som dagene og ukene har gått, har vi som familie og individer fått et preg av den latinamerikanske dagsrytmen. Det vil si at det rusler avgårde, om ikke akkurat på klokkeslettet eller en gang dagen ting i utgangspunktet var satt på dagsorden.
Ole Elías har faste leksedager på tirsdag og torsdag, og da er det tallboka, gangetabell og skriving i dagboka som står på dagsorden. I tillegg har vi med en fin bunke med bøker som han allerede er halvveis i, og et par spanske ordbøker for barn med bilder og noen få oppgaver som leses og studeres innimellom - både på egenhånd og sammen med en av oss voksne.
Han har dessuten fått en fin hobby når vi er ute og kjører med at han leser alle skilt og veggmaleri vi passerer, med påfølgende spørsmål om det han ikke selv kan forstå. På eget initiativ har han også lest litt overskrifter og ingresser i avisa når pappaen sitter på trammen med den. Så det går opp og fram med spanskforståelsen, og det er flott!
Anna Isabel på sin side har en mer lekpreget tilnærming til språkinnlæringen, og får trent opp både språkøre og kroppsspråk så det holder. Hun har ikke noen lekser med seg, men sitter ofte fordypet i tegning og staver frem små ord og setninger på egenhånd på brev og selvlagede postkort som etter hvert skal finne veien hjem til Norge.
Hun koser seg dessuten veldig med musikk, dans og rytmer og har spontane småforestillinger på stuegulvet. Nå skal det sies at begge de to eldste ungene var noe tilbakeholdne i starten med å kaste seg utpå og prate spansk, men det har bedret seg betraktelig og de lærer stadig noe nytt av både små og store i familien her.
Nicolás har funnet seg til rette med smil, latter, velbehag og rask tilknytning til alle sammen - noe som selvfølgelig har vakt stor begeistring og glede.
Han vandrer fra fang til fang og har mange bleieskiftere og badere i løpet av ei uke, og alle er helt forhekset av hans blå blikk og lubne kropp (hans nye kallenavn er "muñequita"; lille dokke). Uansett hvor vi beveger oss, er det noen som dør etter å få holde ham litt og få kose på kinnet og haka hans. Selv om han ligger akkurat på normalkurven i forholdet vekt-lengde hjemme i Norge, er han god og rund i forhold til standarden her - som er ganske mye spinklere og mindre... (Til tross for at han ligger nederst i normalskjemaet mht lengde og vi kaller ham liten.)
Mauricio synes naturlig nok at det er fantastisk å være her igjen, og han har mangt å henge både fingrer og tanker i - for å si det kort. Han står opp grytidlig hver dag, sånn rundt seks, for å dra innom søstra sin butikk på markedet og hjelpe til litt, og er sjåfør når det trengs ved henting av varer og andre ærend. Han spiser dessuten frokost på markedet sammen med søstra før han kommer tilbake til oss syvsoverne her hjemme. I løpet av dagen og på kvelden slenger han innom hos bestemor vegg i vegg, og de sitter gjerne sammen på trammen hennes og slår av en prat om stort og smått. Disse er åpenbart gjensidig dyrebare stunder.
Jeg og ungene har en
noe roligere og lengre morgen før dagen starter, og vi står opp en gang i 7-8-9-tida. Alt etter hvor mye kos og småpusling i senga som behøves før vi møter dagen, og justert etter hvor sen kvelden i forveien ble. Minstemann har sine faste måltider i løpet av natten og morgenen, og våkner litt i grålysningen før han roer seg og sover litt videre. Hviletid og aktivitetsnivå sånn generelt varierer med dagsplan og -form, men Nicolás tar svært gjerne en blund i hengekøya sammen med tía Laura når hun kommer hjem for siestaen.
Hvis vi tilbringer dagen her hjemme, er det -bortsett fra lekser- gjerne litt dataspill, kort, UNO, bading i plaskebassenget, gjemsel, eller tarzanlek i hengekøya som bedrives. Selv prøver jeg (i tillegg til å puppelere og leke med Nicolás) å få lest litt bøker, oppdatert bloggen +alt annet på nettet, og så har jeg selvfølgelig et par-tre strikkeprosjekter på gang.
Kvelden siger på etter at vi har spist cena (kveldsmåltid), og enkelte dager tusler jeg gjerne til sengs når Nicolás har sovna/er på vei til å sovne. Ungene synes det er kjempefestlig å herje med søskenbarnet Suhaly på kvelden, og det fører gjerne til en ekstra dusj før sengetid. De koser seg ellers veldig når de får krype inn i myggnettet sammen med lillebror og meg for en lesestund eller en titt på nrk web-tv. Nå fram til julaften har det gått i "Jul i Svingen" og "Barnas superjul", men vi har også funnet fram til bl. a. E6-programmet og "De Ukjente".
Familien rundt oss har ganske ulike døgnrytmer og noe sammenfallende med vår. Bestemor i huset ved siden av står for eksempel som regel opp i tre-tida for å lage
buñuelos eller andre gode saker, legger seg igjen i fem-tida og står opp igjen etter en liten lur. Laura, søstra til Mauricio, begynner dagen i halv fem-tida, tar en dusj og går til markedet for å åpne butikken. Som regel merker man ikke svært mye til denne aktiviteten, bortsett fra hvis man har nattlige ærend selv... På kveldstid er det fjern og nær hundeglam, naboens musikk, fyrverkeri og en og annen katt eller iguana som spaserer over taket som kan holde en våken, men man venner seg til det. - Og har man nå fått for lite søvn en natt, er det alltids en hamaca (hengekøye) i nærheten så kan man svaie seg bort for noen minutter og komme litt til hektene! ;-)
.jpg)
