Høytid, opptog og nogo attåt...

Det er ingen tvil om at vi befinner oss i en veldig katolsk del av verden, med andre tradisjoner og førjulsaktiviteter og -markeringer enn vi er vant til. Hele desember har vært fylt av høytidelige opptog til ære for jomfru Maria, Jesusbarnet, m. fl. Det er så pass mange av dem i løpet av julehøytiden, at man kunne sikkert lagd en egen blogg om det. I Nicaragua feirer man for eksempel slutten av la Purísima den 7. desember, eller "la Gritería", som det heter, til ære for Jomfru Maria. Da er det gjerne masseoppstandelse i gatene og folk roper og hyller jomfruen: "Quien causa tanta alegría?" (Hvem gir oss stor glede?) "La Concepción de María!"
I El Salvador har man også flere opptog til ære for jomfruen, og et av dem deltok til og med våre små hedninger i... (Da var det snakk om utkledning, så det falt veldig i smak for den feminine del av søskenflokken!) Våre to yngste barn debuterte som índios en lørdag midt i desember, det vil si at de deltok i opptog til ære for La vírgen de Guadalupe utkledd som indianerbarn. Eldstemann fikk også tilbudet, men han avslo nokså bestemt og ble med rundt som fotograf og observatør i stedet. (Mulig at det ikke var høyt nok på kulhetsskalaen å kle seg ut som indianer....???)
Et annet aspekt av førjulsstemning her hvor vi befinner oss, var sirkuset som befant seg i byen hele desember måned -og som daglig annonserte høyt og tydelig fra en av reklamebilene som kjører rundt. Alt dette - i tillegg til spontane avfyringer av diverse fyrverkeri, kirkeklokker sent og tidlig, ismannens bjelle og høylytte annonsering av at, ja, han selger faktisk ispinner, samt en og annen salgskone i løpet av dagen som bærer rundt på kurven av varer (og selvfølgelig roper ut hva som er til salgs) - har gjort at vi for lengst har vendt oss på et helt annet lydbilde og -volum enn normalen der hjemme.